Utdanning

Vi trener jevnt og trutt for å utdanne nye ekvipasjer og opprettholde nivået på våre godkjente ekvipasjer i ettersøkning, lavine og ruin. 

En ettersøkningshund er opplært til å finne mennesker på barmark og blir derfor også omtalt som «sommerhund». Utdannelsen tar normalt to til tre år.

Sammen med føreren avsøker hunden bestemte områder under en redningsaksjon, eller følger spor fra kjente oppholdssteder der den savnede har vært. Hunden skal melde fra til hundefører med bringkobbel eller standhals når den finner personer eller gjenstander. 

Hundeføreren er opplært i å legge forholdene til rette under søket slik at man kan utnytte hundens luktesans best mulig. I treningen øver man på praktisk søk i tillegg til øvelsene rundering, sporsøk og feltsøk. Dette er disipliner som ligger til grunn for godkjenning og som er basis for det praktiske søksarbeidet.

1. Hunde-fører	2. Hund og fører	3. Hund og fører	4. Hund og fører	5. Hunde-fører	6. Hund og fører	7. Godkjent ettersøknings-ekvipasje
Grunnkurs Førstehjelp Utmarsj	Appell-prøve	B-uke Søksøvelser (400m rundering, 500m spor)	Feltsøk Mørkerundering (300m) eller mørkesøk i bygg	Orienterings-prøve 15 km	A-uke Søksøvelser (800m rundering, 1000m spor)

I forbindelse med snøskred er det lavinehunder som mest effektivt kan gjennomsøke rasområdet. 

Tidsaspektet er svært avgjørende i forbindelse med snøskred, da skredtatte som ikke er omkommet under selve skredet, kun vil overleve kort tid under snømassene. Det er svært viktig å ha lavinehunder raskt tilgjengelig. Det er derfor et tett samarbeid mellom Norske Redningshunder og luftambulansene og helikoptertjenesten til Hovedredningssentralene.

Hundens fantastiske luktesans gjør at den kan finne mennesker som er begravd flere meter under snøen.

Hunden er opplært til å markere ved graving eller halsgivning når den kjenner lukten av mennesker som er begravd under snøen. Så snart hunden markerer blir fremgravingen ideelt sett overlatt til andre mannskaper, mens lavinehundekvipasjen fortsetter søket etter eventuelle øvrige skredtatte.

Hundeførers rolle er også her å dirigere hunden slik at man best mulig utnytter forholdene og sørger for å dekke hele området. Utdannelsen tar normalt to til tre år og er nok den som stiller størst krav til ekvipasjens evne til å takle de ekstreme naturforholdene man kan finne i fjellet vinterstid. 

1. Hund og fører	2. Hundefører	3. Hund og fører	4. Hund og fører	5. Hund og fører	6. Godkjent lavine-ekvipasje
Rekruttklasse Søksøvelse	Grunnkurs Førstehjelp Utmarsj	Appellprøve	B-uke Søksøvelse Utmarsj med orientering	A-uke Søksøvelse Utmarsj med orienteringsprøve

En ruinsøkshund er opplært til å søke i sammenraste bygninger og miljøer med ekstremt mye bråk, røyk og forstyrrelser. Utdanningen er en videregående opplæring og godkjenning av ekvipasjer som allerede er godkjent som ettersøkningsekvipasjer eller lavinehundekvipasjer.

Godkjente ekvipasjer i disiplinen kan søke om deltagelse ved Norske Redningshunders utenlandsberedskap og må da gjennomgå en omfattende vaksinering av seg selv og sin hund. De vil delta i årlige samtreninger med Norsk Luftambulanse og Oslo Brann- og Redningsetat for å være del av Norwegian Search and Rescue Team og kunne delta i utenlandsoppdrag.

Ruinsøkshundeførerne er trent i og øver regelmessig på å utføre egen risikovurdering av rasmasser samt organisering og ledelse av eget søk i et katastrofeområde. INSARAG guidelines, som er FNs retningslinjer for innsatspersonell sin oppførsel i katastrofeområder, danner basis for utdannelsen av disse ekvipasjene.

Utdanningen av ruinsøksekvipasjer skjer på et kurs av fire dagers varighet, men forutsetter forutgående jevnlig trening og forberedelse av hund og fører gjennom flere år for å takle de ekstreme påkjenninger de kan bli utsatt for både miljømessig og mentalt under oppdrag.

Ruinsøksekvipasjer fra Norske Redningshunder deltok i søk etter savnede etter jordskjelvet i Tyrkia i august 1999, i Bam, Iran i romjulen 2003, og i Nepal i månedskifter april-mai 2015. De har også vært satt i utvidet beredskap ved flere anledninger, blant annet etter terroranslaget mot New York 11. september 2001.